Hva Er Kald Krig

  1. Mer om
Hva Er Kald Krig

Hva Er Kald Krig Fokus



Kald krig er en tilstand av intens spenning mellom stater, på randen av krig og gjerne med rustningskappløp mellom partene Den kalde krigen var den politiske og militære rivaliseringen som utviklet seg etter den andre verdenskrig mellom Østblokken og Vestblokken. Epoken varte omtrent 40 år; fra slutten av 1940-årene til slutten av 1980-årene Den kalde krigen kjennetegnes ved at det aldri kom til militærkonfrontasjon mellom supermaktene, selv om det var nære på enkelte ganger, som ved Berlinblokaden Den kalde krigen er navnet på den historiske epoken mellom 1945 (slutten på andre verdenskrig) og 1989 (Berlinmurens fall) og beskriver primært Konflikten ble kalt den kalde krigen fordi trusselen om utløsning av en global atomkrig mellom militæralliansene NATO og Warszawapakten (en «tredje verdenskrig

Seksjonssjef for dokumentasjons — og informasjonsforvaltning er delegert det daglige ansvaret for systemet og manuelt arkiv, og at det er utarbeidet nødvendige rutiner for bruk av dette. Respektive avdelingsdirektører følger opp at den faktiske saksbehandlingen er i samsvar med rutinene.

Definisjon og Betydning Kald krig

Høgskolen i Innlandet behandler personopplysninger for å oppfylle tilsynets lovpålagte oppgaver etter bl. Det registreres ulike typer personopplysninger i arkiv- og saksbehandlingssystemet. Dette er opplysninger som, fødselsnummer, navn, adresse, telefonnummer, epostadresse grunndata og annen relevant informasjon som fremgår av henvendelsen. Registrering, lagring og oppbevaring skjer i henhold til arkivlovgivningen.

Saksdokumentene kan i tillegg inneholde sensitive personopplysninger. Ved krav om innsyn utleveres personopplysninger i henhold til offentlighetsloven og forvaltningsloven. Opplysninger som er nødvendig for behandling av klagesaker vil bli utlevert til Felles klagenemd som er Universitets og høgskolesektorens klageorgan i studentsaker.

Deltakerne i Solarium-prosjektet konkluderte med at de logiske resultatene av en tilbakerullingspolitikk — innen rammen av 1950-årene — ville være katastrofale.

Gruppe A viste seg i mellomtiden å være effektive i å håndtere en felles, vestlig front, men fant seg altfor bundet av militær svakhet og skiftende, europeisk politikk, særlig i Tyskland.

Verdenshistorie: Hva var den kalde krigen?

Gruppe B kom ut omtrent på midten: et voksende, kjernefysisk arsenal holdt russerne i sjakk, mens USA fant ut at de måtte bære byrdene ved det vestlige forsvaret alene. Han omformet en tvetydig oppdemningsdoktrine til en virksom avskrekkingspolitikk.

Kennans preferanse for propaganda, skjulte tiltak og politisk press var utilstrekkelig. Nitzes plan var for risikabel og unøyaktig. De to tilnærmingene krevde en syntese som avskrekket sovjetisk aggresjon, samtidig som man opprettholdt en felles front med USAs allierte og begrenset de hjemlige kostnadene ved en lang og dyr krig.

De indre tanker og samtaler mellom de tre mennene den gangen er nå gått tapt. Resten av deres liv antyder et mønster som er i samsvar med den rolle hver av dem direkte eller indirekte spilte i Solarium-prosjektet. De såkalte postrevisjonistene presenterte et mer balansert syn der ansvaret for den kalde krigen ble mer likelig fordelt mellom Sovjet og USA.

De var enige med revisjonistene i at USA hadde mye av politikken sin på plass før den andre verdenskrig var over og tok i bruk et bredt spekter av virkemidler, men mener revisjonistene overdriver det antisovjetiske elementet som drivkraft i amerikansk politikk. Men etter våpenhvilen i Korea i 1953 kom det ikke til direkte konfrontasjoner mellom supermaktene.

Undervisningsopplegg: Den kalde krigen

I stedet inntraff en periode med sterke ideologiske spenninger. Slutten på Stalin -epoken førte til sovjetisk maktkamp og utspill overfor Vesten om «fredelig sameksistens», men ved innmarsjen i Ungarn i 1956 ble håpet om liberalisering i øst knust. I USA opplevde man sterk militær opprustning, særlig under Koreakrigen, og en nærmest fanatisk kommunistfrykt. Denne fasen av den kalde krigen kulminerte med byggingen av Berlinmuren i 1961 og den alvorligste konfrontasjonen mellom supermaktene under hele den kalde krigen: Cubakrisen i 1962.

Som følge av reformene og Gorbatsjovs lederskap ble forholdet mellom øst og vest etter hvert mindre spent. Berlinmurens fall i 1989 og den påfølgende hevingen av jernteppet i Øst, åpnet døren for en politisk gjenforening av Europa etter tiår med mistenksomhet og fiendskap. Oppgaven til kommisjonen var å arbeide for avskaffelse av alle atomvåpen i verden. USA utarbeidet en plan for hvordan man skulle gjennomføre dette. Planen ble oppkalt etter Bernard Baruch, mannen som laget den.

Etter Baruchplanen skulle kjernekraft bli satt under internasjonal kontroll.

Verdens land skulle komme til enighet om at kjernekraft bare skulle brukes til fredelige formål. Land som ikke hadde atomvåpen, underskrev på at de aldri å skulle anskaffe dem.

USAs egne atomvåpen skulle ikke demonteres før det internasjonale kontrollsystemet var på plass. Sovjetunionen godtok planene for internasjonal kontroll over kjernekraft, men motsatte seg Baruchplanen på ett vesentlig punkt.

Sovjet ville at USAs atomvåpen skulle demonteres før atomkraft ble satt under internasjonal kontroll først.

Avstandene i det canadiske Arktis, med en vært lite og spredt befolkning, omfatter egentlig ikke russiske spørsmål eller samarbeidstiltak, sier Tony Penikett. Don´t miss the upcoming articles in our New North series — sign up for the newsletter: Serien Det nye nord er laget av. Utenfor landets grenser holder den kinesiske regjeringen liv i verdens verste diktatur i nabolandet Nord-Korea, og trakasserer jevnlig andre naboer — blant andre den demokratiske regjeringen på Taiwan, som Beijing anser som en utbryterrepublikk.

Mange av disse handlingene er med på å sette Kina i et dårlig lys politisk og sett med diplomatiske øyne. Andelen sørkoreanere som anså Kinas vekst som noe positivt, falt for eksempel fra 66 prosent i 2002 til 34 prosent i 2017, ifølge Pew Research Center. Til tross for Kinas dalende popularitet er flesteparten i området likevel sikre på at Kina kommer til å være den fremste stormakten i regionen fremover, og at det beste er å innrette seg etter dem.

Denne antagelsen baserer seg først og fremst på Kinas spektakulære økonomiske vekst. Sammenlignet med USA overgår Kinas økonomiske muskler Sovjetunionens relative maktposisjon med bortimot det tredobbelte. Til tross for at veksten har begynt å flate ut, tar de som tror at Kina snart vil gå på samme smell som Japan og oppleve full stans i økonomien, med all sannsynlighet feil.

Selv om den utenlandske skattleggingen og de høye tollsatsene på kinesiske varer skulle vedvare, har Kina et sterkt nok indre marked til å holde hjulene i økonomien gående i mange år fremover.

I tillegg sørger Kina-frykten for at resten av Asia — som er en mye mer finansielt dynamisk region enn det Vest-Europa var ved begynnelsen av den kalde krigen — selv antagelig vil avstå fra å stenge dem ute gjennom skattlegging og økte tollsatser. Det er på militært og strategisk nivå at rivaliseringen mellom USA og Kina er vanskeligst å analysere.

USA har i dag et enormt militært overtak på Kina, med mer enn 20 ganger så mange atomraketter, en langt større luftstyrke og et forsvarsbudsjett som er minst tre ganger så stort. USA har i tillegg allierte Japan og Sør-Korea og mulige allierte India og Vietnam i nærområdene, noe som gir dem et ytterligere militært overtak.

Kina har ingen lignende støtte i Vesten. I starten av den kalde krigen, i 1946, sendte George Kennan ved USAs ambassade i Moskva et dokument til det amerikanske utenriksdepartementet. Det skulle vise seg å få stor innvirkning på USAs utenrikspolitikk. Landet har i dag nok langdistanseraketter, luftvåpen og marinefartøy til rettmessig å hevde at de har fått et militært overtak i sine umiddelbare nærområder.

Kinesiske rakettstyrker representerer såpass store utfordringer for amerikanske marinebaser og hangarskip at Washington ikke lenger kan sies å være noen suveren stormakt i regionen. I tillegg ventes det at Kinas marine bare vil bli større og sterkere i årene som kommer — og med lasere, droner, cyberoperasjoner, romfart og annen militærteknologi som stadig blir mer avansert, kommer amerikanernes militære utfordringer i regionen ikke til å bli mindre med årene.

Til tross for at USA akkurat nå har et mye større militært overtak på Kina enn de hadde på Sovjet, har Beijing kapasitet til å ta igjen USA mye raskere enn det Moskva noensinne hadde muligheter til.

Alt i alt er Kina en mye mer jevnbyrdig rival for USA enn det Sovjetunionen var da Kennan førte tankene sine i pennen.

HVA ER KALD KRIG Relaterte emner

De diskuterte framtidige interessesfærer der områdene i øst ble prosentvis fordelt mellom øst og vest. Den kalde krigen er en betegnelse som oppstod mellom USA og Sovjetunionen, senere mellom øst og vest, etter andre verdenskrig. Det er en krig hvor fiendene ikke kjemper mot hverandre. De har våpen men de bare truer hverandre med våpene. Den kalde krigen kjennetegnes med at det aldri kom til militærkonfrontasjon selv om det var nære på noen ganger. USA og Sovjetunionen hadde forskjellige samfunnssystemer.

HVA ER KALD KRIG Kommentarer:
Forfatter om Hva er kald krig
Brandt fra Kristiansand
Les også min andre nyheter. Jeg har bare en hobby: Modellflugzeug. jeg er glad i lese bøker riktig.
Kontaktskjema
MoTuWeThFrStSu
SISTE SAKER
booked.net