Profesjonsutdanning

  1. Mer om
Profesjonsutdanning

Profesjonsutdanning Sikre



Profesjonsutdanning er en utdanning ved en høyskole eller et universitet som kvalifiserer for bestemte yrker. Tradisjonelt har de «gamle Her finner du alt av informasjon om utdanning på nivået profesjonsutdanning. Det er 20 tilgjengelige studier Den vanlige forklaringen på ordet profesjon, er at det betyr yrke. Altså det en arbeider med for å tjener penger til mat, bolig og alt annet Forskningsgruppen for helsefaglig profesjonsutdanning skal utvikle ny kunnskap om læring og undervisning i profesjonsutdanningene Senter for læring i profesjonsutdanning og praksis (SLIPP) bidrar til å styrke og profilere VID som en lærende, nyskapende utdanningsinstitusjon med kultur

Som elementer i den mer spesifikke sykepleiefaglige kompetansen, nevnes etisk kompetanse og teoretisk-analytisk kompetanse; det siste inkluderer refleksjon og «[ ] evne og vilje til å vurdere egne handlinger og ferdigheter» s.

Denne gjennomgangen er ingen dyptpløyende analyse eller dekonstruksjon av studieplanene. Men vi har løftet frem aspekter ved dokumentene som ikke handler om yrkenes spesialiteter. Bredde tilsvarende anneneksamen eller examen philosophicum finnes knapt skjønt lærerutdanningene er for en stor del fortsatte studier i fagene fra videregående skole.

Men bredde med referanse til yrkets samfunnsmessige og historiske kontekst betones, likeledes etikk og personlig utvikling — dette kan relateres til henholdsvis materiale og formale elementer. Kritisk refleksjon var klart betonet i allmennlærerutdanningen og står fortsatt sterkt i sykepleierutdanningen, men noe svakere i førskolelærerutdanningen.

Problemstillinger og metode Som nevnt innledningsvis, er én av problemstillingene i denne artikkelen å undersøke i hvilken grad studentene ved de tre profesjonsutdanningene opplever at utdanningene de har fulgt har hatt betydning for utviklingen av deres danning.

Presteutdanning (teolog) ooyyo.dk

Spørreskjemaet inneholder riktignok ikke spørsmål som direkte fokuserer på danning, men utsagn som vi mener har klare relasjoner til dette begrepet. Vi har tatt utgangspunkt i studentenes svar på følgende tre påstander om studiet: «Studiet har stimulert meg til å tenke gjennom etiske og moralske spørsmål. De øvrige er av mer formal karakter.

Dermed er kanskje vår «operasjonalisering» av danningsbegrepet noe ensidig.

Hva skal vi gjøre med de små temaene i en profesjonsutdanning?

Men spørreskjemaet — som var utformet for andre formål enn å undersøke danning — hadde ingen andre items som med rimelighet kunne sies å omhandle bredde og allmenndanning. For det andre ønsker vi å undersøke hvilken relativ betydning disse danningsrelaterte aspektene har for studentenes svar på et spørsmål om deres generelle tilfredshet med studiet som helhet, kartlagt ved spørsmålet: «Ut fra en samlet vurdering av utdanningen du har fått ved ditt studium, hvor fornøyd vil du da si at du er?

Begrunnelsen for dette er at vi ønsker å få et inntrykk av hvor stort «bidraget» fra de såkalte danningsvariablene er etter at de to «tradisjonelle» profesjons variablene har kommet inn i modellen. Vi har også valgt å la variabelen bred generell kunnskap komme inn i modellen før de resterende fire danningsvariablene, fordi vi har antatt at respondentene ikke nødvendigvis så lett skiller klart mellom bred allmennkunnskap og bredde i yrkeskunnskap.

Dermed får vi en treleddet analyse, der «bidraget» fra de fire gjenstående danningsvariablene kommer som et eventuelt tillegg til de andre variablenes «bidrag».

Danning og profesjonsutdanning

Data og presentasjon av data StudData-basen ved Senter for profesjons studier ved Høgskolen i Oslo inneholder data fra studenter fra ca. Datagrunnlaget i vår undersøkelse er avkrysninger på spørreskjema fra våre tre fokusgrupper sent i utdanningen innsamlet ved to anledninger, for en kohort våren 2001 og en annen kohort våren 2003. På denne tiden hadde begrepet embetseksamen blitt tatt i bruk om nesten alle høyere universitetseksamener, slik at begrepet embetsstudium ikke lenger var entydig.

Ved Universitetet i Oslo brukes begrepet profesjonsstudium i moderne tid om studiene i teologi, jus, medisin og psykologi, som gir adgang til bestemte lukkede og regulerte profesjoner som prest, jurist f. Med dagens bemanning må me nytta etterforskarane ute i felt på ransaking og pågriping.

Dei er også ein ressurs i vakt- og beredskap i mange distrikt. Me treng meir fleksibilitet og ikkje mindre. Kreativiteten har gått for langt Overordna politikk og arbeidsgjevarpolitikk må synleggjera ein grunnleggande respekt for at politiet er ein profesjon med eigen profesjonsutdanning, samstundes som ein sjølvsagt anerkjenner behovet for og respekten for alle dei andre utdanningar me treng i politiet. Det siste me treng med dei utfordringane me står overfor er ein tilspissa profesjonskamp, det ansvaret må ein ta både politisk og som overordna arbeidsgjevar.

Arbeidet med særaldergrenser må få gå i dei spora mellom partane som det skal, og så lenge ein har dei politikodane me har, må ein nytta dei. Ein kan sjølvsagt ynskja seg nye stillingskodar både for politi og sivile, for det er det behov for, men då får ein jobba fram det, og i mellomtida må ein respektera at ein har dei ein har.

Men, vi så samtidig at det var digitale og sosiale utfordringer i både gruppe- og plenumsrom. Noen ble av tekniske årsaker kastet ut, andre valgte å logge av. Det samme mønsteret ble synlig under gjennomgang av nytt fagstoff. Det kan være ulike årsaker til disse digitale og sosiale utfordringene. Det kan være at virtuelle gruppe- og klasserom føles mer uforpliktende fordi det ikke føres fravær, og fordi det fysiske møtet med medstudenter og faglærer mangler.

Noen studenter kan ha utfordringer med internett og digitalt utstyr. Kanskje tar vi studenters økonomi og digitale kompetanse for mye for gitt i høyere utdanning? Dette vil vi undersøke mer systematisk via en spørreundersøkelse blant barnehagelærerstudenter. Her vil vi i tillegg stille spørsmål om deres faglige, sosiale og etiske læringsutbytte under nedstengingen. Refleksjoner om sosiale forskjeller og dialogbasert digital undervisning De sosiale mønstrene som var synlige i undervisning på campus før nedstenging, blir muligens forsterket i de digitale undervisningsrommene.

Vi erfarte at studenter som var aktive deltakere før nedstengingen omfavnet det nye, og at de brukte de digitale funksjonene for kommunikasjon.

De har også tatt i bruk zoom i egne kollokviegrupper og sender melding til faglærer om de lurer på noe. Men, vi ser et større gap mellom studentene, og vi er bekymret for de som ikke er aktive eller møter opp. Disse mønstrene har fått oss til å reflektere over hvordan vi kan trekke alle med som aktive bidragsytere i digitale undervisningsrom.

Hvordan kan vi skape et engasjerende faglig og sosialt digitalt læringsmiljø som fremmer motivasjon og samarbeid mellom alle studenter? Revideringen av institusjonens status som akkreditert høyskole innebærer en gjennomgang av om NLA tilfredsstiller alle gjeldende krav for akkreditering som høyskole i lov og forskrifter.

Ifølge Einar Aadland 2018, s. Profesjonskunnskap er derfor sammensatt og kompleks, og studentene må i løpet av studiet få mulighet til å forstå hvordan de kan innlemme ulike former for kunnskap og faglige begrunnelser i utøvelsen av egen profesjon.

Læringsmetodene må utvikles slik at de utfordrer studentenes bevissthet og forståelse av å innlemme ulike kunnskapsformer og faglige begrunnelser for egen handling i praksis. Studentene må få mulighet til å lære og forstå hvordan de kan utvikle seg til ansvarsbevisste, reflekterte og kyndige yrkesutøvere. Antologien bidrar med aktuell forskning knyttet til ulike aspekter ved studentenes læring, samt læringsformer som kan fremme studentenes aktivitet, kreativitet, engasjement og selvinnsikt.

Boken henvender seg først og fremst til forskere, lærere og studenter som har interesse for å utvikle egen pedagogisk praksis gjennom kjennskap til pedagogisk forskning som setter studentens læring i fokus. Forfatterne er på ulike måter opptatt av kompleksiteten i kvalifisering til helseprofesjonsutdanningene og til hvordan studentene får tilgang til læringsarenaer som inspirerer og fremmer læring og utvikling av profesjonell kompetanse.

Lærerne utdanner kandidater til helseprofesjoner både på bachelor- og masternivå, utdanninger som er underlagt nasjonale forskrifter, knyttet til samfunnsmandatet for yrkesutøvelsen.

Utdanning til helsefaglige profesjonsstudier krever innsikt i den enkelte profesjons særegenhet, men også filosofiske og pedagogiske kunnskaper om hvordan studentene på best mulig måte kan lære og utvikle seg til profesjonelle yrkesutøvere. Karakteristisk for helseprofesjonsutdanningene er samarbeidet med praksisfeltet, både i 12 Bente Norbye og Anne-Lise Thoresen kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten, der studentene blir introdusert til og får erfaring med yrket og blir veiledet av kyndige yrkesutøvere.

I tillegg samarbeides det om studentens læring både innenfor den enkelte profesjonsutdanning, på tverrfaglige samarbeidsarenaer og gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Lærings- og kunnskapsutvikling foregår både i akademia og i praksisfeltet, der studentene møter ulike kunnskapsformer som skal forenes i deres profesjonsutvikling. Typisk for helseprofesjonsutdanninger er at den teoretiske og forskningsbaserte kunnskapen innlemmes i den erfaringsbaserte situerte kunnskapen, der refleksjon og interaksjon binder sammen kunnskapen slik at den kan bli meningsfull og utviklende for studentene.

Vi ser det som viktig at studentene utvikler en åpen holdning til teori, samtidig som de er faglig nysgjerrige og viser respekt for fagets utfordringer. Studentene må erfare betydningen av å stå i det uferdige eller ikke forstå, og at nettopp dette uferdige kan utgjøre en kilde til læring, som kan bidra til ny innsikt i komplekse situasjoner i praksisfeltet.

Refleksjon som prosess for læring er ikke alltid definert med en begynnelse eller en slutt. Rogers 2001 viser til at refleksjonsprosessen kan ses på som en spiral bestående av utfordrende situasjoner som leder til refleksjon og til ny forståelse. Denne nye forståelsen kan støtte studentens læringsprosess og føre til ny tolkning, forståelse og refleksjon. Donald Schöns 1983 refleksjon-on-action viser hvordan en handling kan gjøres til gjenstand for refleksjon i etterkant av situasjonen.

Handlingen kan gjennom refleksjon bli meningsfull og utgjøre et viktig potensiale for studentens læring og profesjonsutvikling.

Studentene må gjennom ulike læringsaktiviteter erfare betydningen av å ta i bruk all tilgjengelig kunnskap i møtet med den enkelte klient og forstå betydningene av å utøve kunnskapsbasert praksis.

Dette innebærer at studentene forstår hvordan de skal innhente og bruke oppsummert forskningsbasert kunnskap, men også forstå at denne kunnskapen alene ikke er tilstrekkelig for å endre praksis.

Studentene må få mulighet til å styrke sin forståelse for vitenskapsteori, forskningsmetode og etikk slik at de erfarer hvordan de kan anvende og innlemme forskningsbasert kunnskap i egen praksis. For å innlemme kunnskapsbasert praksis vil pedagogiske tilnærminger som gir mulighet for kritisk refleksjon, støtte studentens læringsprosess og gi Innledning 13 studentene mulighet til også å utvikle kulturell kompetanse.

Studentene må i løpet av studiet forstå den profesjonelle yrkesutøverens ansvar for å gi forsvarlig og trygg omsorg. Slik får studentene mulighet til å se betydningen av profesjonell kommunikasjon som et viktig verktøy i møtet med brukeren, der kunnskap om dialog og relasjonsbygging er sentrale aspekter.

Den profesjonelle yrkesutøveren må gjennom dialogen bruke seg selv som en viktig ressurs i møtet med klienten, og i denne relasjonen vil studentens kunnskaper, erfaringer, verdier og respekt for medmennesker komme til uttrykk. Kvalifisering til helseprofesjonsyrkene handler derfor om å forstå seg selv og hele konteksten som yrket utøves i Heggen, 2008, s.

Studentene skal som yrkesutøvere inneha en handlingskompetanse som gjør dem i stand til å fungere i yrkets praksisfelt. Lærerne må legge til rette for at studentene får utfordret egen forforståelse der de ikke tar kunnskapen for gitt, men får mulighet til å trene på å begrunne kunnskapens gyldighet i situasjoner i praksis, samt bidra i faglige diskusjoner der kunnskapen diskuteres og settes på prøve.

Når læringsaktiviteter inneholder elementer av kritisk refleksjon, kan studentene få innsikt i egne kunnskaper og fordommer, forforståelse og kultur.

Last ned også: Dikt til kjæresten han

Studentene må selv få mulighet til å arbeide med egen læring og dannelse og oppdage betydningen av refleksjon som støtte i læringsprosessen. Som verktøy i egen profesjonsutvikling er det å få mulighet til å oppdage potensialet som ligger i refleksjon, dialog og samarbeid, av vesentlig betydning for studentenes lærings- og kunnskapsutvikling.

Flere av kapitlene i antologien viser hvordan den pedagogiske tilnærmingen kan bidra til å hjelpe studentene til å skape sammenheng i deres faglige og personlige profesjonsutvikling, der de inkluderer teori, praksis og personlig kunnskap i egen læring. Lærerne som arbeider med helsefaglige profesjonsutdanninger, må i tilretteleggingen av undervisning og veiledning ha innsikt i profesjonskunnskapens former i tillegg til pedagogisk kompetanse.

Kapitlene i antologien viser hvordan lærerne tilrettelegger for studentaktive læringsmetoder der det gjøres tydelige pedagogiske grep. Læringsaktivitetene gjenspeiler lærernes forfatternes 14 Bente Norbye og Anne-Lise Thoresen innsikt i komplekse læringsprosesser som innlemmer vitenskapelig kunnskap, teknisk ferdighetskunnskap og praktisk-moralsk kunnskap i studentens læring Gilje, 2017, s. Når kunnskapsformene innlemmes i studentenes læringsaktiviteter, vil studentene få mulighet til å se sammenheng i profesjonskunnskapen, og en slik syntese av kunnskap vil kunne utgjøre meningsfulle helheter i studentens utvikling Grimen, 2008.

Øvelser og spill i militær profesjonsutdanning

Forskningsgruppen for helsefaglig profesjonsutdanning Antologien utgår fra samarbeidet innad i forskningsgruppen og er en jubileumsbok, ti år etter at forskningsgruppen ble etablert. Forskningsgruppens mandat er å utvikle ny kunnskap om læring og undervisning i profesjonsutdanningene og bidra aktivt til pedagogisk forskning ved IHO. Medlemmene er orientert mot og tar initiativ til både nasjonale og internasjonale prosjekter samt deltar i FoU-arbeid og innovativ praksis med norske og internasjonale samarbeidspartnere.

Forskningsgruppen har dels overlappende satsingsområder, se figur 1.

Gjennom antologien viser forfatterne til hvordan forskningen kan være både praksisnær og relevant for profesjonsutdanningene og utdanningenes praksisfelt. Forskningsgruppen skal aktivt styrke samspillet mellom profesjonsutdanning, praksis og forskning, slik flere av kapitlene i boka viser til. Forskning i helsefaglig utdanning kan forstås som en praksis der medlemmene gjennom større og mindre prosjekter utvikler de pedagogiske aspektene for å tilrettelegge for studentenes læring.

Forskning og utvikling innen helsefaglig utdanning En forskningsgruppe skal være robust, dynamisk og tematisk orientert,1 noe som spesielt viser til kvaliteten på arbeidene som ligger til grunn for FoUprosjektene. I prosessen med å utvikle forskingsgruppen slik gruppen fremstår i dag, har det vært viktig å skape et miljø og en arena der forskning er det sentrale fokuset for gruppen.

Dette er et viktig aspekt fordi medlemmene som er lærere, har sitt fokus rettet mot den pågående driften av utdanningene, noe som kan utgjøre en konflikt med forpliktelsen til FoU-arbeid i stillingen som lærer.

PROFESJONSUTDANNING Relaterte emner

Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap [1827] Sammendrag Formålet med denne studien har vært å utforske hva som fremmer og hva hemmer deltagelse i profesjonsutdanninger for personer med funksjonsnedsettelse. En generell økning i antall studenter, samt politiske føringer for å styrke inkludering og likeverdige utdanningsmuligheter, har bidratt til et større mangfold blant studenter i høyere utdanning de siste par tiår. Forskning på hvordan studenter med funksjonsnedsettelse mestrer høyere utdanning og hvordan utdannings-institusjonene legger til rette for en mer heterogen studentpopulasjon er generelt begrenset, og spesielt innen profesjonsutdanninger. Studiens empiriske base er generert gjennom individuelle dybdeintervju med 14 studenter med synlige og mindre synlige funksjonsnedsettelser, samt fokusgruppediskusjoner med 13 lærere og 8 praksisveiledere. Deltakerne er rekruttert fra 10 bachelorprogram innen helsefag, sosialfag og pedagogikk.

PROFESJONSUTDANNING Kommentarer:
Rapportert den Profesjonsutdanning
Grimstad fra Kirkenes
Jeg trives utforske norske bøker kjært. Siste nytt: min andre innlegg. Jeg elsker absolutt Scheibe ausweichen.
Kontaktskjema
MoTuWeThFrStSu
SISTE SAKER
booked.net