Nrk Programoversikt

  1. Mer om
Nrk Programoversikt

Nrk Programoversikt Rask



Siste nytt fra NRKs nyhetsredaksjon. 08:15 - 08:45Herskapelige gjensyn (R). Toppen Bech tar oss med på reprise av Herskapelig-seriene NRK's tv-kanaler direkte på nett I går; I dag; I morgen; Velg dato. Telefon: 23 04 70 00; E-post: Sportsredaktør: Egil Sundvor Vis alle · Der ingen skulle tru at nokon kunne bu NRK TV · Ukjent arving: Sverige · Sommerskuta minutt for minutt

Velg personlige annonser. Måle annonseprestasjon. Men for å plukke ut noen highlights, her har du en kjapp gjennomgang: Kvaliteten på lyd og bilde er betydelig forbedret. I beste fall HD-kvalitet, om du har langsommere linje, skrus kvaliteten ned til det beste du takler.

Denne førsteversjonen er egentlig laget for datamaskinen din, men den fungerer også på endel telefoner og nettbrett. Den store skjermen kan enkelt og trådløst vise Nett-TV dersom man har en enhet som støtter AirPlay koblet til TV-skjermen eller projektoren, som f. Lettere å finne innhold, blant annet kan man nå søke etter det som sies i undertekstingen — dermed blir videoinnholdet vårt faktisk mulig å finne på et helt annet nivå enn tidligere. Identifikasjon av tilbydere av fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester Tilbydere av fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester skal til enhver tid sørge for at seerne på en enkel og direkte måte har tilgang til følgende opplysninger: a navn, gateadresse, postadresse, elektronisk postadresse og øvrige opplysninger som gjør det mulig å komme i direkte forbindelse med tjenesteyteren b relevante reguleringsmyndigheter eller tilsynsorganer på det audiovisuelle området.

Kongen kan gi nærmere forskrifter om kravene til identifikasjon. Anmodning om å følge nasjonal rett i andre EØS-land Medietilsynet skal anmode fjernsynsselskap som faller inn under norsk jurisdiksjon om å følge regler fastsatt i medhold av EØS-avtalen vedlegg XI nr. Dette signaliserer ikke at kringkasting er uvesentlig eller underordnet nye medieformer, men at begrepet og medieformen mister sin enestående posisjon i et digitalt mediesystem.

Allmennmedievirksomhet erstatter altså ikke allmennkringkasting, men inkluderer det på lik linje med et mangfold av tjenester på medieplattformer som internett.

En slik idé om allmennmedievirksomhet skiller seg fra EUs konkurranselovperspektiv ved å tilskrive internettaktiviteter en selvstandig rolle i NRKs samfunnsoppdrag. I tillegg innebærer ideen en redefinering som kan oppfattes som problematisk.

Seltzer med ny USA

I 1990, etter å ha sett på både myndigheters, kringkasteres og forskeres begrepsbruk, fant Trine Syvertsen at termen «public service» var «mangetydig og at innholdet i beste fall er uklart» Syvertsen 1990: 184. I 1999, etter innføringen av kommersiell allmennkringkasting i Norge, hevdet hun at «utvidelsen av begrepets bruksmåte [ ] er så omfattende at det i praksis dreier seg om å tømme begrepet for mening» Syvertsen 1999: 8.

Med henvisning til NRKs gryende ekspansjon på internett kommenterte Syvertsen noe sarkastisk «det er sikkert allmennkringkasting det også» 1999: 13.

Hun argumenterte for å løsrive «public service» fra kringkastingsmediene, og hevdet at begrepet burde betegne «visse idealer og normer som gjennomsyret alle medier og kulturinstitusjoner i en historisk periode omtrent midt i det 20.

Jeg er enig i at «public service» bør løsrives fra kringkastingsmediene.

Hjelp og støtte til TV og T

Men jeg er ikke enig i at begrepet kun skal ha en historisk funksjon. I 2008 er «public service» fremdeles helt sentralt for europeisk mediepolitikk. Begrepet tømmes ikke for innhold. Det er imidlertid omstridt av natur, og gis ulike betydninger i ulike kontekster. Idealene for medienes funksjoner i offentligheten er relevante også i dag, og nyttige som grunnlag for en idé om allmennmedievirksomhet.

En slik idé kan bidra til diskusjon av hvordan vi i fremtiden skal sikre medier som understøtter grunnleggende funksjoner i demokratiske samfunn. Altså handler det om å utvikle et solid fundament for NRK som politisk verktøy også for morgendagen.

Ideen kan dermed fungere som et rammeverk for mer detaljert utforskning av eksisterende praksiser.

Selskapet gir små og store innholdsprodusenter en distribusjonskanal til et størst mulig anonymt publikum. Samtidig vil nettstedet skape fora der brukere — enten de sender eller mottar — kan møtes. YouTube kombinerer altså enetalen med muligheter for individualisering og samtale.

Tradisjonelle tv-program kan få en ny vei til et stort antall mottakere, og dermed bidra til funksjonen med spredning til offentligheten. Parallelt kan NRK gjennom de ulike mulighetene for abonnenter, «venner» og kommentarer koble seg til brukerne i en samtale. I den grad tiltaket bidrar til å nå flere med kvalitetsinnhold, og skaper en offentlig arena for dialog, virker NRKs «kanal» på YouTube i utgangspunktet som en god illustrasjon av tjenester allmennmedievirksomhet i praksis kan bestå av.

I neste omgang må vi stille spesifikke krav til et slikt initiativ. Det første er et krav om åpenhet.

Smakebit fra helgens NRK

Internett preges av forsøk på å begrense innhold og kontrollere bruk se for eksempel Dahlberg 2005b. Metodene inkluderer alt fra abonnements- og betalingstjenester, via fravær av eksterne hyperlenker på nettsider, til bruk av proprietære programvarestandarder.

Alt dette handler om å bygge innhegninger rundt innhold ved hjelp av tekniske eller økonomiske verktøy. Resultatet er eksklusjon og innskrenking, fragmentering av mediebruken, og en mulig balkanisering av offentligheten Sunstein 2007. Slike innhegninger står i motsats til allmennkringkastingens oppgave med å nå alle, uten geografiske, sosiale, økonomiske eller tekniske hindre. NRKs «kanal» på YouTube er gratis og åpen for alle, krever i norsk sammenheng ikke spesielt avansert brukerutstyr, og forutsetter heller ikke bestemte proprietære programvarer.

Likevel er det her forbedringsmuligheter, for eksempel når det gjelder bruken av lenker. Bortsett fra en kobling til nrk. Dette er klart i YouTubes interesse: Som kommersiell aktør er strategien å holde hver bruker innenfor domenet lengst mulig, også for å vise mest mulig reklame, eller å sende brukerne direkte til bestemte kommersielle partnere.

Selskapet arbeider også med ulike metoder for å eksponere brukerne for reklame i selve videoklippene Adegoke 2008.

Se Jarrett 2008 for en diskusjon av YouTubes problemer forbundet med å møte motstridende krav som bruker- og reklamedrevet nettsted.

NRKs mål burde være å guide brukerne til troverdig informasjon og innovativt innhold uavhengig av innhegninger. Malen — og dens ulike «prescripts» Fagerjord 2005 — styrer utformingen av siden gjennom anvisning av en rekke faste elementer, og ved å begrense muligheten for individuelle tillegg.

Dersom slike hindre ikke kan omgås er det et vektig argument mot en NRK-«kanal» på YouTube som del av allmennmedievirksomheten. Det andre kravet vi må stille til NRKs initiativ på nye medieplattformer handler om hvordan institusjonen bruker kompetansen fra radio- og tv-produksjon, programplanlegging og distribusjon. Hvordan utnyttes fordelene forbundet med store, tverrmediale profesjonelle miljø og en lang historie?

NRK bør gjøre mye ut av disse fordelene for å legitimere en omfattende virksomhet på nye plattformer.

Se dette: Spådame 24

Institusjonen må skape noe mer og annet enn det enhver nykommer kan by på. NRKs tilstedeværelse på YouTube er ikke preget av samkjørt satsing. Utbudet virker som et forsøk, uten store ressurser i ryggen. Det er lett å forstå at ikke alle NRKs nettinitiativ kan få optimal finansiering. En kan også argumentere for at en moderat tilstedeværelse er bedre enn ingen.

Alternativet ville trolig vært at flere privatpersoner tilgjengeliggjorde NRKs program uten tanke på opphavsrettigheter. Likevel, dersom tilstedeværelsen innenfor YouTubes innhegning skal gi et positivt tilskudd til NRKs oppdrag, må «kanalen» tilføre noe mer.

Konkret kunne NRKs journalister deltatt aktivt både i skriftlig kommunikasjon og med audiovisuelle innspill: YouTube har for eksempel et system for å koble en ny video som «svar» til eksisterende klipp.

En lignende tilnærming kunne også brukes i større grad med fiksjonsinnhold fra radio og tv. Slik kan ulike NRK-produksjoner kobles sammen på tvers av plattformer. Dette poenget henger sammen med et tredje krav.

På den måten vil også bærekraft, miljø og sjømannskap bli en naturlig del av innholdet, sier Hellum. Sommerskuta skal seile norskekysten fra nord til sør i seks uker. Foto: Eivind Senneset Miljøfokuset i NRKs sendinger passer som hånd i hanske til Statsraad Lehmkuhls egen målsetning om å være verdens mest miljøvennlige seilskip i sin klasse.

Samtidig vegrer politikerne seg for å omtale krig som "krig", de kaller det heller "begrenset militær operasjon", "humanitær intervensjon" og andre mer sympatiske uttrykk. I tillegg blir det mer om forskere som finner ut hvordan vanlig mennesker snakker til daglig. I arbeidet sitt har de analysert realityserien Big Brother.

Kringkasting Norsk radio og fjernsyn Nasjonalbiblioteket

Det går bare så mye raskere med dagens hjelpemidler, konstaterer Valle overfor statskanalen. Kristian Krogh Johannessen går ut 02. Les mer om første dag her.

A-finalen ble vunnet av Irland, foran Tyskland og Italia. Tore Navrestad ble nummer tre i sitt kvartfinaleheat, og gikk dermed videre til semifinale. Kjetil Borch vant den første semifinalen, og kvalifiserte seg dermed til finale natt til fredag. Henrik Christiansen klarte ikke å kvalifisere seg.

Insider discovery+

Slik endte nattens svømmefinaler. Tomasgaard og Høst snuser på medalje, mens Funnemark er ute av OL. Tomoe Zenimoto Hvas kom på åttende og sisteplass i sitt heat, og gikk dermed ikke videre til finale. Tomoe Zenimoto Hvas vant sitt heat på ny norsk, men røk likevel ut på tid. Ingeborg Vassbakk Løyning satte også norsk rekord i heat 1, men også hun røk ut på tid. Viktor Hovland går ut 01. Hovland ligger på delt 12. Hedda Hynne ble nummer tre i heat 2, og gikk dermed videre til semifinale.

Karsten Warholm vant suverent i heat 3, og gikk med det til semifinale. Ola Stunes Isene ble nummer tre i sin gruppe, og tok seg greit videre til finale blant de 12 beste sammenlagt. Kjetil Borch rodde inn til sølvmedalje bak sensasjonsmann fra Hellas. Les mer om Norges andre medalje i Tokyo her. Tore Navrestad kom på sjetteplass i sitt semifinaleheat, og gikk med det ikke videre til finalen. Dette skjedde i nattens svømmefinaler. Karoline Bjerkeli Grøvdal i heat 2 ca.

NRK PROGRAMOVERSIKT Relaterte emner

De skriver: «Flaut, trist, juks og skuffende. Her er det ikke kunnskap om reisemål som gjelder, men hvor god en eller flere medhjelpere som avgjør. Dette blir for dumt», oppsummerer en trofast følger av«Påskelabyrinten». En annen frustrert TV-seer skriver dette, ifølge NRK: «Programmet var mer interessant før hvor deltakerne resonnerte seg frem til svaret selv. Når den siste deltakeren i dag har hjelp av en svoger og et helt quizlag, samtidig som deltakeren stort sett hele tiden er opptatt med å se på to skjermer han foran seg, burde det vært strammet inn».

NRK PROGRAMOVERSIKT Kommentarer:
Forfatter på Nrk programoversikt
Aasheim fra Mo i Rana
Les gjerne min andre nyheter. jeg liker Feldhandball. Jeg har lyst lese romaner sunt.
Kontaktskjema
MoTuWeThFrStSu
SISTE SAKER
booked.net