Sosialkunnskap Eksamensbesvarelse

  1. Mer om

Sosialkunnskap Eksamensbesvarelse Derfor



Eksamen og vurdering, For elever, For privatister Her finner du Studienetts besvarelse på eksamen i Sosialkunnskap våren 2013. Besvarelsen tar for seg temaene innvandring og integrering og velferdsstaten Dette bør du kunne til eksamen i sosialkunnskap · Samfunnsvitenskapelige arbeidsmetoder · Livsfasene · Velferdsforskjeller · Sosiale problemer · Velferdsstat og Det nærmer seg og mange elever skal ha eksamen i sosialkunnskap. På nettstedets lærerdel finner du nå øvingsoppgaver for skriftlig eksamen Eksamensbesvarelser i SAM3016 Sosialkunnskap Eksamen våren 2014 4 Eksamensbesvarelse - Kandidat A Er straff egnet til å bekjempe ungdomskriminalitet

Notater i Psykologi 1 2 (toppkarakter, privatist)

Hjemmeeksamen starter enten 10:00 under 6 timers varighet, eller 12:00 over 6 timers varighet. Du leverer besvarelsen i lenken du har mottatt, og må krysse av på egenerklæringsskjemaet.

Privatist Eksamener i fag fra videregående skole, arrangeres av fylket ditt ved lokale videregående skoler. Oppmelding til eksamen på studier med fast oppstart På utdanninger med fast oppstart, er du allerede oppmeldt på alle eksamener, med mindre du selv melder deg av senest 2 uker før eksamensdatoen. Eksamensformer på studier med fast oppstart Skriftlig Du vil se en lenke i Canvas skolens digitale læringsplattform, som gir tilgang til eksamensoppgaven og opplasting av eksamensbesvarelsen.

Vi har både skjult og registret kriminalitet, og det er summen av disse som den faktiske kriminaliteten. Den registrerte ungdomskriminaliteten har nære relasjoner med vanskelige sosiale forhold. Årsaker til sosiale problem finner vi både på mikro- og makronivå. Mikronivå dreier seg om faktorene som finnes i nære omgivelser som menneskene er en del av og deltar i, mens årsaker på makronivå dreier seg om samfunnet, nasjonalt og regionalt. En teori på årsak til kriminalitet på mikroplanet har navnet moralsk juridisk modell.

Denne teorien dreier seg om den kriminelle er en rasjonell aktør. Den kriminelle begår bevisst en kriminell handling. Ikke alltid er målet om å skaffe seg eiendeler eller penger, men spenning. Spenningen ved lovbruddet er det som oftest trekker de kriminelle som begår bevisste lovbrudd.

I dette perspektivet er dermed lovbryteren ansvarlig for sine handlinger og dermed strafferettslig tilregnelige. I tillegg til spenning er utfører unge mennesker ofte en kriminell handling for å tilfredsstille sine materielle behov.

Disse er også strafferettslig tilregnelige. I tillegg til de strafferettslige tilregnelige, er det også mennesker som begår lovbrudd som et resultat av psykisk lidelse eller sykdom. I dette perspektivet er den som begår lovbruddet svært spontan, forårsaket av alvorlige forstyrrelser i virkelighetsoppfatningen.

Eksempel P Eksamen Helsefagarbeider

Det kan være paranoide trekk eller hallusinasjoner. Denne sykdomsmodellen er en del av det norske rettssystemet. Mennesker som er sinnssyke blir ikke regnet som strafferettslig tilregnelig, og dermed kvalifiserer ikke for straffereaksjoner.

Den kriminologiske atferdsteorien dreier seg om at kriminelle handlinger eller atferd er innlært.

Lovbryteren velger å gjennomføre en kriminell handling fordi individet er påvirket av omgivelsene. Ofte er et vellykket lovbrudd, der en ikke ble oppdaget, en forsterkning til å gjennomføre en ny kriminell handling.

Samtidig vil straffereaksjonen bli svekket dersom det tar for lang tid fra de begår lovbruddet til en møter reaksjonene. Den kriminelle kan i mellomtiden utvikle seg en avvikerkarriere før de møter konsekvensene.

Denne teorien blir kallet kriminologiske stemplingsteori. Denne teorien tar utgangspunktet i hvordan omgivelsene reagerer på andre mennesker. Dersom en person blir oppfattet som en kriminell av omgivelsene, vil også selvoppfatningen påvirkes.

Vestfold og Telemark fylkeskommune

Selvoppfatningen er en del av identiteten og er en psykologisk faktor som påvirker handlingene. Mange unge sliter med lav selvtillit, og har vanskeligheter med å finne ut hvem de er. Dermed kan ofte omgivelsene påvirke unges syn på seg selv og andre. Det vil si at unge har en høyrere risikofaktor for å bli påvirket dersom en blir utpekt som kriminell.

Dersom en blir stemplet som kriminell, og utestengt og utstøt fra samfunnet, kan rekruttering inn i gjenger og etter hvert kriminelle subkulturer være en årsak til at noen utfører kriminelle handlinger. Kriminell atferd kan også være påvirket av forventingene, normene og sanksjonene som er knyttet til en bestemt stilling eller posisjon innenfor et sosialt system.

Denne teorien har navnet kriminologiske rolleteori. Denne teorien dreier seg om rolleforskrifter som kan representere en risiko i forhold til kriminell atferd. Menn har ofte en større risikofaktor i forhold til forventinger og normer knyttet til gutterollen. Sosialt press som forventninger og normer ser vi ofte i kriminelle subkulturer og gjenger. Den såkalte ungdomskriminaliteten blir ofte gjennomført sammen med en gjeng når de begår lovbrudd.

En gjeng kan defineres slik: en gruppe av mennesker som holder sammen over tid, som utøver felles aktiviteter, og hvor gjengmedlemskapet og tilhørigheten ytrer seg gjennom blant annet navn, symboler og klesstil. Gjenger som inneholder forventinger, normer og sanksjoner som oppmuntrer og belønner kriminell atferd, kalles kriminelle subkulturer. De kriminelle subkulturene er ofte en sosial plass der unge som sliter sosialt kan føle seg inkludert, og dermed må ty til kriminalitet for å holde sin plass.

Når en blir med i en slik kriminell gjeng kan man stå ovenfor marginalisering. Det vil si en prosess der individer av ulike årsaker helt eller delvis blir satt utenfor viktige arenaer i samfunnet, og hvor det er fare for å bli varig ekskludert. Denne innovative atferden finner vi under teorier på makroplanet. Mertons funksjonalistiske teori dreier seg om at kriminalitet er en annen form for tilpassing. Spesielt for unge mennesker er det større sannsynlighet for at dette skjer gjennom rekrutering inn i kriminelle subkulturer.

I teorien om kriminologisk ulikhet er perspektivet rettet mot den kriminelle som et offer. Ulikheter i samfunnet gjør at den kriminelle blir underpriviligert. Årsakene til kriminalitet er et svært omfattende tema. Det er et samfunnsspørsmål som vi ikke klarer å gi et klart svar på. Egenskaper og holdninger til individet gjør at noen velger å ty til kriminalitet, mens samfunnet også har ulike faktorer som kan forårsake kriminalitet. Ofte er årsakene svært sammensatt, der årsaker på både mikro- og makronivå er bakgrunnen for den kriminelle handlingen.

I tillegg er ofte sanksjonene og konsekvensene, altså straffen for en kriminell handling, ikke avskrekkende for å gjenta nye lovbrudd.

Hvordan lykkes med skriftlig eksamen?

I Norge skal straffen ha manifeste og latente funksjoner. De manifeste funksjonene dreier seg om at straffens skal ha en individualprevensjon. Det vil si at straffen skal ha påvirkning på lovbryteren. Straffen skal være avskrekkende og skremmende, samtidig som den skal være moraldannende og oppdragende på lovbryteren.

Samtidig skal straffen ha en allmennprevensjon. Straffens skal virke avskrekkende og skremmende på allmennheten, slik at andre ikke blir fristet til å begå lovbrudd.

Samtidig skal den være moraldannende og oppdragende på allmenheten for å vise samfunnets verdier. I tillegg skal straffen beskytte samfunnsmedlemmene og forbryteren.

Du vil kanskje like: Kle inn betongtrapp

Det vil si at de kriminelle er en felles fiende av fellesskapet som bidrar til å styrke samholdet og eller solidariteten mellom samfunnsmedlemmene. Et eksempel på dette var etter terroren på Utøya og regjeringskvartalet. Mange nordmenn hadde et norsk flagg på sitt profilbilde på Facebook for å markere samholdet i en slik tung tid. Merton mente også at straffens latente funksjon var at demoniseringen av mennesker som begår lovbrudd, reduserer sjansen for tilbakeføring og integrering i samfunnet etter løslatelse.

Straffens latetente funksjon er også at den virker stigmatiserende på de innsatte. Dette har en påvirkning på deres selvoppfatning og identitet. Som student i Fredrikstad kan du forvente deg å finne det meste du behøver for å ha det bra. Her finnes sommer- og vinteridretter, bowling, bademuligheter og mye mye mer. Studentsamskipnaden i Østfold tilbyr både rimelig og sentrale leiligheter til deg som ønsker å studere i Fredrikstad.

Molde, Norge Molde blir ofte betegnet som Rosenes by og det har sitt opphav i behagelig klima og frodig vegetasjon som kjennetegner området. Store deler av Molde kommune ligger sydvendt i fjordstrøk med stabile vinterforhold og gode temperaturer på sommeren. Selve byen ligger i ly av en fjellrygg som beskyttelse mot vinden fra nord, og med fantastisk utsikt over holmer og øyer i fjorden mot et panorama av tinder og fjell i bakgrunnen.

Det er det lurt å lese nøye den artikkelen eller faktatekst vi får, lage en grei sammendrag av den og derimot lage forslag hva oppgaven kan spørre om og da forberede seg.

Det er også lurt å søke opp etter nyheter, statistikk og lignende om dette temaet.

Svaret er enkelt: Ved å ha et bevisst forhold til bruk av kilder, og ved å referere til alle relevante kilder på en hederlig måte innen et standardisert oppsett som er akseptert ved det fagmiljøet som skal vurdere ditt skriftlige arbeid.

Hvis du siterer en forfatter indirekte i din egen tekst, kan det være fristende å velge ord som får forfatterens synspunkt til å passe bedre som støtte for det du skriver selv, enn om du gjengir forfatterens egne ord.

Download Eksempel P Eksamen Helsefagarbeider

Det er ikke noe galt med indirekte sitater, men lojalitetkravet er absolutt. For det andre skal det være mulig for leseren av teksten å finne fram til det materialet du refererer til. Hvis det er en skriftlig, publisert kilde, skal det komme fram på en standardisert måte hva og hvor denne kilden er om henvisningen er fra en bok, en tidsskriftartikkel, en avis, fra en internettadresse, fra en lapp på en oppslagstavle osv. Nå er det ikke alltid slik at en har med skriftlige kilder å gjøre.

Kilden kan være en samtale med en kunnskapsrik person, det kan være et interessant bidrag i en diskusjon eller det kan være en kunstnerisk opplevelse. Det finnes standardiserte framgangsmåter for å referere også til slike kilder, og hvis en ikke bruker disse framgangsmåtene, kan en komme til å framstille andres tanker, idéer og formuleringer som om de var ens egne, og gjøre seg skyldig i en form for plagiat.

Til dels er både kort- og langsvar med, men andre eksempler viser bare langsvaret. En kommentert utgave av modellteksten. Kommentarene er stort sett knyttet til de delkompetansene som beskrives i rammeteksten.

SOSIALKUNNSKAP EKSAMENSBESVARELSE Relaterte emner

Visninger: Transkript 1 Eksamensbesvarelser i SAM3016 Sosialkunnskap Eksamen våren 2014 Eksamensbesvarelsene er fra våren Forberedelsesdelen og eksamensoppgaven finner du her: Eksamensoppgaver Eksamensveiledningen med kjennetegn finner du her: Eksamensveiledninger Karakterene begrunnes ut i fra kjennetegn på måloppnåelse Nedenfor følger en oversikt over ulike karakterer. Ved å klikke på de ulike kandidatene, så får du kandidatens besvarelse med begrunnelse for karakter. Viser til enkle, men relevante eksempler. Viser en viss forståelse for oppgaven. Kandidaten gjengir deler av andres argumentasjon og gir uttrykk for egne meninger. Kandidaten viser til enkle, men relevante eksempler og viser en viss forståelse for oppgaven.

SOSIALKUNNSKAP EKSAMENSBESVARELSE Kommentarer:
Rapportert den Sosialkunnskap eksamensbesvarelse
Nyheim fra Tromsø
jeg elsker dele interessante nyheter tvilsomt. Vennligst sjekk min andre innlegg. En av mine hobbyer er Modelleisenbahn.
Kontaktskjema
MoTuWeThFrStSu
SISTE SAKER
booked.net