Kalprotektin Kreft

  1. Mer om
Kalprotektin Kreft

Kalprotektin Kreft Over hjul



Er et lite protein som kan påvises i ulike kroppsvæsker og vev ved hjelp av ELISA-metodikk og immunhistokjemi. I hovedsak kommer dette proteinet fra nøytrofile granulocytter tidsskriftet.no › 2009/04 › oversiktsartikkel › maling-av-kalprotektin-i-feces Testen skal ikke brukes i diagnostikk eller oppfølging av kreft i tarm. Kalprotektin er et protein med sinkbindende protein med antimikrobiell effekt Dersom en ondartet svulst ikke har rukket å spre seg, lever ni av ti pasienter fem år etter at kreften ble avdekket. Dersom en svulst i tykktarmen har spredt Ved verdier under 50 mg/kg er sannsynligheten for aktiv inflammatorisk tarmsykdom meget lav. Hvis ingen alarmsymptomer som gir kreftmistanke (for eksempel

Nest største kreftform Tykk- og endetarmskreft, vanligvis kalt bare tarmkreft, er nå den nest hyppigste kreftformen både blant norske menn og kvinner. I 2018 fikk 4602 denne diagnosen, 2426 var menn og menn og 2176 kvinner.

Det har faktisk skjedd en tredobling i løpet av 40—50 år i Norge. Tarmkreft rammer først og fremst personer over 70 år. Men den nye tendensen med at stadig flere under 50 år får tarmkreft, bekymrer Eva Hofsli. Symptomene på tarmkreft varierer etter hvor svulsten ligger, men dette er de vanligste symptomene: Blod og slim i avføringen Blod i avføringen eller blødning fra endetarmsåpningen er det hyppigste symptomet på tarmkreft.

Kreft i endetarmen vil i starten ofte gi symptomer som kan minne om hemoroideplager. Legemidlene gis som oftest inn i en blodåre intravenøst. Noen ganger gis cellegift sammen med medisiner som kalles monoklonale antistoffer. Dette forbedrer effekten av behandlingen. Forskning viser at cellegiftbehandlingen øker overlevelsen etter tykk- og endetarmskreft, men kan ha alvorlige bivirkninger.

Diaré, opphovning i munn og svelg og sterk tretthetsfølelse er vanlig. Kvalme er også vanlig, men du kan få gode kvalmestillende legemidler.

Vitamin K2 derivative

Legemidlene dreper dessverre ikke bare kreftceller. De rammer også blodceller som levrer blodet og utgjør kroppens immunforsvar. Derfor gjør cellegift deg mer sårbar for blødninger og infeksjoner. Du kan også miste håret. Strålebehandling Når leger bruker kraftige røntgenstråler for å drepe kreftceller, kalles det strålebehandling.

Strålebehandling brukes lite ved tykktarmskreft, men oftere ved endetarmskreft. Stråler kan også krympe svulsten slik at den blir lettere å operere bort. Det finnes forskning som viser at strålebehandling før operasjonen kan øke sjansen for å overleve ved visse sykdomsstadier. Strålebehandling kan også brukes sammen med cellegift etter operasjonen. Da er målet å drepe kreftceller som eventuelt ikke ble fjernet.

En kreftspesialist kan forklare deg fordelene og ulempene slik at du kan avgjøre om du skal takke ja til slik behandling. Du vil få strålebehandlingen på et sykehus. Legene bruker en maskin til å sikte strålene inn mot kreftsvulsten. Metode Denne oversikten bygger på et bredt, systematisk litteratursøk i Medline.

Søket ble gjennomført frem til og med, med Medical Subject Heading MeSH -søketermene «colorectal neoplasm AND prevention and control» og begrensning på randomiserte studier hos mennesker. Etter gjennomgang av abstraktene ekskluderte vi 404 artikler pga. Ni studier dreide seg kun om høyrisikopasienter, og tre studier var reanalyser av tidligere publiserte materialer.

Ni randomiserte studier som omhandler medikamentell forebygging av kolorektal kreft, tre randomiserte studier om FOBT-testen i fire forskjellige artikler og én randomisert studie om sigmoidoskopiscreening ble til slutt identifisert, og er referert til i denne artikkelen.

I tillegg refereres det til artikler som forfatterne kjente til fra før, og som ikke ble dekket av søket utvalgte ikke-randomiserte studier og metaanalyser. Forfatterne har erfaring med forebygging og tidligdiagnostisering av kolorektal kreft gjennom mange års forskningsarbeid, samt publisering av en rekke egne artikler innen feltet.

Vi er medlemmer av internasjonale grupper som arbeider med screening for kolorektal kreft. Medikamentell forebygging Acetylsalisylsyre og NSAID-preparater Bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske midler NSAID og acetylsalisylsyre har i dyremodeller og pasient-kontroll-studier vært assosiert med redusert insidens av kolorektal kreft.

I 2003 ble det publisert to randomiserte studier om disse legemidlene. I den ene så man på forekomsten av adenomer hos personer som tidligere hadde fått fjernet adenomer 2. Adenomer forekommer hyppig i nor- Hovedbudskap Medikamentell forebygging av kolorektal kreft er ikke å anbefale pga.

I den andre studien ble pasienter med tidligere kolorektal kreft randomisert til 325 mg acetylsalisylsyre daglig eller placebo 4. Vekst av adenomer er imidlertid kun et surrogatendepunkt og kan ikke direkte overføres til effekt på forekomst og dødelighet av kolorektal kreft, da mange adenomer ikke utvikler seg til cancer. Evaluering av forekomst og dødelighet er betydelig mer interessant, men krever studier med vesentlig lengre oppfølgingstid 5 10 år.

Det ble ikke funnet noe sammenheng mellom inntak av lavdosert acetylslisylsyre 100 mg daglig og forekomst eller dødelighet av kolektal kreft 5, 6. Data fra en stor kohortstudie hos kvinner med over deltakere viser derimot en doserelatert redusert risiko for slik kreft hos personer som hadde tatt 325 mg acetylslisylsyre daglig i mer enn ti år 7.

Imidlertid hadde gruppen med det høyeste inntak av acetylsalisylsyre også dobbelt så høy risiko for alvorlige gastrointestinale blødninger som ikke-brukere 7. Cyklooksygenase-2 COX-2 -hemmere Nylig ble det publisert tre godt gjennomførte randomiserte studier på forekomsten av adenomer og inntak av forskjellige COX-2- hemmere såkalte coxiber, som celecoxib og rofecoxib hos personer som før studiestart hadde fått fjernet adenomer 8 10.

Bruk av COX-2-hemmere var imidlertid assosiert med betydelig økt risiko for kardiovaskulære hendelser 11. Det er ikke gjennomført studier der man ser på effekt av COX-2-hemmere på insidens eller dødelighet av kolorektal kreft. For øvrig er det ikke gjennomført randomiserte studier med dette endepunktet.

Vår konklusjon vedrørende medikamentell forebygging er at acetylsalisylsyre, NSAID-preparater og COX-2-hemmere reduserer forekomsten av adenomer i moderat grad, men at det for tiden ikke finnes tilstrekkelig dokumentasjon for en effekt av disse legemidlene på forekomst eller død av kolorektal kreft. I tillegg har legemidlene betydelige bivirkninger, slik at bruk som forebygging av tykktarmskreft i en normalbefolkning ikke kan anbefales.

Dette er i tråd med nye amerikanske retningslinjer 13. Bruk av hormoner for kvinner i overgangsalderen er assosiert med redusert risiko for kolorektal kreft, men bruken må veies opp mot høyere risiko for andre krefttyper og ikke-maligne sykdommer. Hormonsubstitusjon i forebyggende øyemed anbefales derfor ikke. Screening Flere store organisasjoner har publisert anbefalinger for screening 14 16. Anbefalingene som gis varierer betydelig. De forskjellige retningslinjene tar kun i en viss grad hensyn til vitenskapelig dokumentasjon for effekt av screening for kolorektal kreft og baserer seg ofte mye på subjektive meninger til eksperter innen feltet.

Dette kan gjøre det vanskelig å vurdere hvilke anbefalinger som er basert på vitenskapelige bevis og hvilke som anbefales uten at det finnes studier som støtter anbefalingene. I denne oversikten konsentrerer vi oss om resultater fra randomiserte studier, som bør ligge til grunn for befolkningsbasert screening for malign sykdom 17. Dette er en veletablert og ikke-invasiv screeningmetode, og den er i bruk i store nasjonale screeningprogrammer i flere land tab 1.

Imidlertid må FOBT-screeningen gjentas minst annethvert år, med fare for synkende oppmøte i befolkningen over tid.

Selv om nylige studier viser at nye immunokjemiske FOB-tester til en viss grad kan påvise store adenomer 22, er det ikke dokumentert at de med tilstrekkelig sikkerhet avdekker forstadier til kolorektal kreft.

Derfor kan slik screening ikke redusere forekomsten av sykdommen i nevneverdig grad og derved ikke utnytte adenom-karsinom-sekvensen. Videre må alle individer med positiv FOBT-test koloskoperes for endelig verifisering av diagnosen. Falskt positive testresultater fører til unødvendige koloskopier, som reduserer kostnadseffektiviteten til FOBT-screening. Figur 1 Funn og terapi av premaligne adenomer ved koloskopi. Man ser polypptomten med koagulert, hvitlig vev Fleksibel sigmoidoskopi SF -screening Ca.

Videre er det vist at individer med kolorektal kreft eller store adenomer i høyre colonhalvdel ofte har adenomer i distale colon. Derfor har sigmoidoskopi vært ansett som aktuell endoskopisk screeningmetode. Sigmoidoskopi har flere fordeler fremfor full koloskopi, bl.

Kreft i tykktarm og endetarm

Den hittil eneste publiserte randomiserte studien om denne typen screening er den norske Telemark Polypp Studie nr. Blant 400 personer som var randomisert til fleksibel sigmoidoskopi- screening var det to tilfeller av tykktarmskreft 13 år etter screening, mot ti blant de 399 som var randomisert til ikkescreening.

Denne studien er imidlertid for liten til å trekke klare konklusjoner om effekten av slik screening på befolkningsnivå. For tiden pågår det tre store, randomiserte studier, hvor man ser på forekomst og dødelighet av kolorektal kreft hos individer som er screenet med fleksibel sigmoidoskpoi mot kontrollgrupper som ikke er screenet 24 26, deriblant den norske NORCCAP NORwegian Colorectal CAncer Prevention studien.

Dårlig oppmøte har vært et problem ved denne type screening i noen studier. Koloskopiscreening I de siste 3 4 årene er ideen om fleksibel sigmoidoskopi som primærmetode for screening for kolorektal kreft blitt mer og mer utfordret av koloskopi som screeningtest. Det er blitt argumentert for at det er ulogisk å undersøke halve tykktarmen når sykdommen kan oppstå i hele organet, og videre at andre screeningformer alltid må inkludere koloskopi som oppfølgingsundersøkelse ved positiv test.

Flere store europeiske land Tyskland, Polen, Italia har de siste årene innført nasjonale koloskopiscreeningprogrammer for den generelle befolkningen tab 1. Fra Tyskland rapporteres det om over én million gjennomførte screeningkoloskopier de siste tre årene 28.

Kalprotektin i feces

Store internasjonale organisasjoner med bl. Hillary Clinton og paven som høye beskyttere reklamerer for koloskopiscreening 29. Når man imidlertid ser på det vitenskapelige grunnlaget for anbefalingen for slik screening, finnes det kun studier med ikkeoptimal design og dermed tvilsom kvalitet.

Imidlertid er denne studien ikke populasjonsbasert, og den er beheftet med betydelig usikkerhet pga. Det er ikke gjennomført randomiserte studier som er designet til å undersøke nytten av koloskopiscreening med hensyn til insidens og dødelighet av kreft i tykktarmen.

Effekten av koloskopiscreening på insidens og mortalitet av slik kreft i befolkningen samt oppmøte og komplikasjoner ved slik screening er derved hittil ikke kjent. Molekylær screening Det forskes mye på påvisning av mutasjoner og epigenetiske forandringer i avføring eller blod, som indikerer adenomer eller kolorektal kreft. Avføringstester som oppdager mutasjoner i gener som er involvert i adenomkarsinom-sekvensen er kommersielt tilgjengelige. Den ledende amerikanske testen viste seg imidlertid å avdekke kun under halvparten av alle tilfeller av cancer og adenomer, noe som må betegnes som skuffende 31.

Men til tross for mye reklame overfor norske allmennleger er det ikke lagt frem noen data for effekt, og testen kan derfor per i dag ikke anbefales 32. Screening ved CT-kolografi CT-kolografi er en ny screeningmetode for kolorektal kreft, og er nylig blitt omtalt i Tidsskriftet 33.

Sensitiviteten og spesifisiteten er på høyde med gullstandarden koloskopi og derved lovende. Imidlertid er CTkolografi ikke nødvendigvis mindre plagsomt for pasienten enn koloskopi, og det er enn så lenge samme krav til omfattende tarmtømming før undersøkelsen. Videre fører funn av mange polypper ved denne metoden til en høy rate av koloskopier, noe som gjør slik screening dyrere og derved mindre kostnadseffektivt. Det mangler for øvrig også her randomiserte studier som indikerer effekt for reduksjon av forekomst og dødelighet av tykktarmskreft.

CT-kolografi anses for tiden ikke som en aktuell screeningmetode for den generelle befolkningen 34. Kapselendoskopi Den siste nyvinning blant metoder for screening for kolorektal kreft er en kapsel på størrelse med en stor tablett, som kan svelges og tar fotografier ved passasje gjennom colon.

Fotografiene overføres til en bærbar opptaker og settes sammen til en film, som ses av legen etter endt undersøkelse for visualisering av polypper eller kreft i colon. Foruten kosten er det en rekke lidelser som kan øke risikoen for å utvikle kreft i tykktarm og endetarm. Det er for eksempel tarmpolypper og kronisk tykktarmsbetennelse.

Hvordan oppleves sykdommen? Symptomene ved tykktarmskreft kan være svake og snikende. Tretthet, manglende apetitt og vekttap kjennes fra så mange andre sykdommer. Forøvrig er endringer i avføringsmønsteret nokså karakteristisk. Noen får forstoppelse, andre løs mage og atter andre vekslende avføring. Jo høyere oppe i tykktarmen forandringene sitter, desto svakere er fornemmelsene. Har du trykkende smerter og kanskje utfylling til høyre i maven, kan det være første tegn på sykdom. Dette er en undersøkelse der et lite kamera som sitter på enden av et fleksibelt koloskop føres opp i endetarmen og videre opp i tykktarmen.

Koloskopet er et bøyelig instrument hvor kameraet er koblet til en skjerm. Slik kan legen oppdage unormal tarm. Behandling av Crohns sykdom Det finnes ingen legemidler som kurerer sykdommen helt, men de kan lindre symptomene og forlenge symptomfrie perioder. For noen er det på sikt nødvendig å operere bort deler av tarmen. Nøyaktig hvilken behandling du får, kommer an på hvilken del av tarmen som er rammet og hvor sterk betennelsen er. Mat og næringstilskudd Betennelsen kan skade tarmen slik at den ikke tar opp nok næringsstoffer fra maten.

Dette kalles på fagspråket malabsorpsjon. Mange mister også appetitten. Derfor er det viktig med et næringsrikt og balansert kosthold.

KALPROTEKTIN KREFT Relaterte emner

Medisinsk dagenhet og poliklinikk, K4 Bodø Irritabel tarm-syndrom IBS, Bodø Ingress Irritabel tarm er en sykdom som kan utredes fullt ut hos fastlegen og særlig hos unge mennesker under 45 år er det oftest ikke nødvendig med undersøkelser hos spesialist. Innledning Innledning behandlingsprogram Irritabel tarm er en folkesykdom, og særlig er det mange unge som har ubehag knyttet til forskjellige matslag og endret avføringsmønster. Irritabel tarm er i seg selv ikke farlig, men kan være svært plagsom i dagliglivet og sette grenser for livsutfoldelsen. Henvisning og vurdering Henvisning og vurdering Irritabel tarm kan som hovedregel utredes og behandles hos fastlegen og oppfølging skal alltid skje hos fastlegen, som kjenner deg best. Ved usikkerhet om der foreligger andre tarmsykdommer, kan fastlegen velge å henvise til spesielle undersøkelser hos spesialist, på sykehus eller ved spesialistsenter. Ventetiden for slik utredning kan være lang, siden en sjelden mistenker kreft eller annen svært alvorlig sykdom.

KALPROTEKTIN KREFT Kommentarer:
Forfatter om Kalprotektin kreft
Sørlie fra Sandnes
Se min andre innlegg. jeg er tent på Hot Box. Jeg nyter studere dokumenter sympatisk.
Kontaktskjema
MoTuWeThFrStSu
SISTE SAKER
booked.net