Jonas Jens Bjørneboe Utdrag

  1. Mer om
Jonas Jens Bjørneboe Utdrag

Jonas Jens Bjørneboe Utdrag Størst



Med romanen ”Jonas” ville Bjørneboe først og fremst skape debatt rundt det norske skolesystemet. Men, boken handler ikke bare om skolesystemet, den har også et Jonas (ebok) av Jens Bjørneboe. Legg til i ønskeliste Gratis utdrag. Sett i bokhyllen; Les gratis utdrag; Embed-kode Han skrev både romaner, essay, skuespill og dikt. Den mest kjente er kanskje ”Jonas”. Han skrev denne romanen mens han jobbet på Steinerskolen Analyse av boken Jonas av Jens Bjørneboe. 3.studieår norsk 19.10.2016 analyse av romanen jonas av jens bjørneboe romanen jonas av jens bjørneboe ble utgitt Jonas", 1955, forteller om en skolegutt med lese- og skrivevansker. Han har ikke fulgt normalplanen, Jens Bjørneboe · Les utdrag

Av: Sofie Birgitte Andersen, 29. Noen av stikkordene er barndom, søsken og identitet, men også mobbing og seksuelle overgrep. Her finner du både nye bøker og klassikere om temaet barndom og oppvekst.

Til slutt er han blitt lærer på skolen. Riksmålsmannen Bjørneboe lar for øvrig samnorskstrevet være ett av flere uttrykk for kulturløsheten i den offentlige skolen under salamandernes regime. Senere kom Alexander Kielland med romanen Gift 1883. En nyere representant for tradisjonen er Aslaug Høydal med bøker som Dyr last 1963 og Tårer i sand 1969. Berømte representanter for tradisjonen i henholdsvis England og Danmark er Charles Dickens med bl.

Hard times 1854 og Hans Scherfig med Det forsømte forår 1940. Romanen Jonas angriper først og fremst skolesystemet i Norge på 1950-tallet.

Dette blir mer og mer influert av de fantasiløse, karrierebevisste såkalte 'salamanderne', et begrep Bjørneboe hadde fra Karel Čapeks bok Salamanderkrigen.

Salamanderne framstår gjennomgående som ukultiverte og skremmende døve for barns sårbarhet og behov. En typisk salamander er den ærgjerrige lærer og overlærer, «Strange». Navnet kan være inspirert av en skoleinspektør i Dickens' Hard times på norsk, Strenge tider.

Han har et navn som i norsk oversettelse blir omtrent herr 'La-oss-kvele-barn'. Dickens' bok kom ut omtrent 100 år før Jonas. Dette er diktning på sitt ypperste, og akk så relevant. Det er faktisk litt forskrekkelig å se hvor mange likheter skolevesenet i dag faktisk har med tiden denne boka ble skrevet på.

Melding om fiske. Innbundet

Selv om forståelsen og kunnskapen om lese- og skrivevansker har blitt større, er lærere fortsatt mennesker, på godt og vondt, med makt til å påvirke et lite menneske. Det er grunn til å tro at Jonas har bidratt til å endre vårt syn på barn og skolegang.

Boka ble fort pensum på videregående skoler og lærerskoler. Da Bjørneboe døde for egen hånd 21 år etter utgivelsen, var den ifølge Tore Rems biografi trykt i opplag på over 300 000 eksemplarer i Norge, og dessuten oversatt til 40 språk.

Les også: Siv jensen ung

I Bjørneboes forfatterskap tilhører boka den tidlige fasen, hvor forfatteren ennå arbeidet som Steinerskole-lærer, var redaktør for skolens tidsskrift Ny Skole og fremsto offentlig som antroposof og riksmålsmann. Han skrev i ulike sjangre, og i romanene tok han uredd for seg det ene brennbare temaet etter det andre: Nazistenes medisinske eksperimenter i Før hanen galer 1952, skolevesenet i Jonas 1955, landssvikeroppgjøret i Under en hårdere himmel 1957.

Et mønster i forfatterskapet tar form i disse årene. De sentrale konfliktene dreier seg om: Individet mot autoritetene; den personlige friheten mot den institusjonelle tvangen; det gode mot det onde. Dette videreføres på 1960-tallet i oppgjøret med fengselsvesenet og rettsvesenet, i artikler, romaner og skuespill. I 1966 er så Bjørneboe klar for å ta fatt på «det ondes problem» i et større historisk og filosofisk perspektiv.

Det skjer i skuespillet Fugleelskerne og romanen Frihetens øyeblikk, første bind av det som skulle bli Bestialitetens historie. Dette er spørsmål som også diskuteres internasjonalt innen filosofi og psykologi: I likhet med Jean-Paul Sartre og Frantz Fanon er Bjørneboe opptatt av betingelsene for frihet og opprør; i likhet med Theodor W. Adorno er han opptatt av den autoritære personlighet; og i likhet med Hannah Arendt og Stanley Milgram interesserer han seg for «den banale ondskapen».

Men han gjør det på sin egen, selvstendige måte. Samlet har jeg satt meg fore først og fremst å analysere ordskiftet rundt Jonas, hvor jeg ser romanen som en integrert del av dette ordskiftet.

Jeg forsøker altså ikke å gi en helhetlig og fullstendig idéhistorisk lesning av selve romanen i alle dens aspekter. Av romanstoffet er det derfor dét som er mest relevant i forhold til problemstillingene som faktisk blir diskutert, jeg først og fremst ser nærmere på. Unntaket her er del seks, som omhandler antrosofisk innhold i romanen.

Dette stoffet er lite fremme i debatten, samtidig som det i lys av analyser av boken skrevet langt senere i dag fremstår som temmelig opplagt at det her ligger en viktig forståelsesnøkkel til romanstoffet. Jeg anser det derfor som et viktig og relevant idéhistorisk poeng i seg selv, at dette er i så stor grad blir neglisjert i mottagelsen den gang, noe som vil bli drøftet nærmere i det aktuelle kapitlet.

Oppsummert er altså mitt siktemål med oppgaven å belyse idéhistorisk det heftige ordskiftet som romanutgivelsen og reaksjonene på denne i til sammen utgjør. Mitt sentrale premiss og utgangspunkt er at debatten preges for det første av sterk intensitet og temperatur, for det andre av stort spenn i vinklinger og temaer.

Jens Bjørneboe

Å gjøre rede for hva som ligger bak disse særtrekkene ved debatten vil være det ene sentrale siktemålet mitt en problemstilling jeg kommer tilbake til gjennom oppgaven, men som særlig er oppe i del 2. Det andre vil være historisk rekonstruering i form av gjengivelse av hovedsynspunktene i konsentrert og oversiktlig form generelt gjennom oppgaven, men særlig del 1, og analyse av de sentrale temaene som bringes opp ved å sette dem inn i en bredere idéhistorisk ramme del 3, 4 og 5.

Disse to siktemålene forsøker jeg altså å oppnå gjennom tre steg, ved å a sortere og presentere et oversiktsbilde av debatten, b se på romanen og debatten i lys av relevant teori om skjønnlitteratur som idéhistorisk kilde, c sette sentrale temaer i romanen og den påfølgende debatten inn i sin idéhistoriske sammenheng.

Foruten selve romanen, er min primærkilde et representativt utvalg anmeldelser og artikler fra Jonasmottagelsen og det påfølgende ordskiftet i 1955 og Hva tidligere forskning omkring Jonas angår, så utgjør en hovedoppgave i pedagogikk fra 1984 Visjon av en ny skole.

Download Hvordan Skrive Analyse Av Roman

Jens Bjørneboe som pedagog og skolekritiker av Tore A. Tollefsen en del av grunnlaget for min fremstilling. Her er det på sin plass med en kort klargjøring av hvordan og i hvilken grad mitt perspektiv sammenfaller med Tollefsens. Han behandler deler av romaninnholdet og debatten i sin oppgave, og i min oppgaves del 3 om pedagogiske idéer i Jonas, trekker jeg noen veksler på hans fremstilling som indikert i noteapparatet.

Hans perspektiv er imidlertid ikke utpreget idéhistorisk, han gir ikke noen helhetlig fremstilling av Jonas-ordskiftet, og han er naturlig nok kun interessert i den delen av Jonas-innholdet som berører pedagogiske spørsmål, i motsetning til meg.

Hans måte å nærme seg stoffet på er dermed alt i alt bare i begrenset grad sammenfallende med min. Hva annen benyttet litteratur angår, fremgår dette av litteraturlisten.

Fra Jacobsen til Fløgstad: Jens Bjørneboe

Dette innebærer for det første et kort innholdsreferat fra selve romanen, for det andre en presentasjon av debattmaterialet i mest mulig systematisert form, for det tredje en oppsummering av Bjørneboes essay Da jeg skrev Jonas fra sommeren 1956, hvor han kommenterer både sin egen roman og den påfølgende debatten. Hensikten her er å gi leseren noen nødvendige referanserammer for drøftingen senere i oppgaven. Gjennomgangen av debattmaterialet utgjør i tillegg en viktig del av det forsøket på opprydning i og sammenfatning av de mest sentrale temaene og spørsmålsstillingene i Jonas-debatten som jeg i innledningen uttrykte var et av mine siktemål for oppgaven et arbeid som senere vil bli supplert ved at jeg går nærmere inn på en del av de artiklene og anmeldelsene jeg her i første omgang bare raskt oppsummerer.

At jeg allerede i denne delen går såpass grundig inn på Bjørneboes essay, innebærer et slags brudd med den øvrige organiseringen av oppgaven, da jeg ellers i denne delen kun kort kommer inn på innholdet i enkelttekster, og foretar nærmere analyse av utvalgte artikler senere i oppgaven. Her har jeg latt logisk konsekvens vike for pragmatiske hensyn, da essayet for det første på en gang berører flere av temaene jeg senere kommer inn på, og dermed ikke uten videre lar seg plassere annetsteds, og i tillegg er et godt eksempel på den type argumentasjon de som vil befri Jonas fra tendensroman-stempelet bruker, og dermed formålstjenlig i forhold til målsetningen om å i denne delen få på bordet debattens viktigste argumenter som grunnlag for mer inngående drøfting i påfølgende kapitler.

JENS BJØRNEBOE ÅR

Det at Bjørneboe altså selv kommer på banen i debatten med en slags bruksanvisning for hvordan han mener romanen bør tolkes, utgjør ellers et mulig dilemma, i forhold til å analysere teksten uten å la forfatterens tolkning av egen tekst få forrang over andres tolkninger. Dette er en problemstilling jeg vil komme tilbake til i oppgavens del Handlingsreferat fra Jonas Denne korte gjennomgangen av Jonas har som sitt primære formål å gi leseren nødvendig bakgrunn for senere referanser til karakterer og handlinger gjennom oppgaven.

Jeg vil i samme hensikt kort peke på trekk ved boken som blir nevnt eller diskutert i oppgaven der det er hensiktsmessig, det være seg oppbygning, stilistiske trekk eller karaktertegning. Boken er 6 7 7 delt i to hoveddeler, I villnisset og Under hjulet.

Første del åpner med et Aristoteles-sitat: Når du er faret vill i villnisset og vender tilbake til menneskelige boliger, da skjelner du ikke lenger mellom hellener og barbar, men føler hvor beslektet og fortrolig mennesket er med mennesket. Handlingsforløpet er som følger: første kapittel introduserer Jonas og hans familie, faren som er tidligere sjømann, og moren.

Første skoledag og skoleår følges gjennom guttens øyne. I kapittel to introduseres hans lærerinne, frøken Bø, med oppnavnet Kråka, og hennes kollega Strange, som senere i boka slår seg opp til overlærer. Her møter vi også begrepet salamanderne, Bjørneboes navn på mennesketypen som er i ferd med å overta skolevesenet. De to nevnte lærerne tilhører denne rasen, og er utelukkende negativt skildret, Strange som en firkantet sosial klatrer uten empati, Kråka rett og slett som en uhyre enkel sjel som ikke har vondt i sinne, men heller ikke kan kalles velmenende.

Her begynner også Jonas lidelseshistorie, da man oppdager at han etter et år på skolen ikke kan lese, men inntil da bare har pugget leseleksene utenat.

Dette medfører tester hos psykologen for å vurdere hans intelligensnivå, og til slutt siden han er i en tilstand av panikkangst under testingen at han blir besluttet overflyttet til hjelpeskolen.

Han var fri nok til å gjøre det. Han risikerte ikke represalier fra sine overordnede. Jeg er helt sikker på at den norske offentlige skolen ikke helt ble den samme etter «Jonas». Hva er meningen med at vi går der?

Jonas (ebok) av Jens Bjørneboe ooyyo.dk

Hvilken type dannelse skal den tilby? Den alternative pedagogikken, som vi ser utfolde seg i romanens andre del, fikk en litterær plattform — en ropert! Jeg er ikke sikker på om alternativet alltid var til det beste for elevene, men det er av underordnet betydning.

Det vesentlige er at det i romanen diskuteres hva skolen skal være.

JONAS JENS BJØRNEBOE UTDRAG Relaterte emner

I løpet av året markeres dette med en rekke arrangementer, og fredag 31. I 2020 er det hundre år siden forfatteren Jens Bjørneboe ble født i Kristiansand. I den forbindelse ønsker både politikere og kulturaktører i byen å hedre forfatteren. Kulturutvalget tildelte 22. Full oversikt over hvem som ble tildelt finner du på Politisk agenda.

Jonas Jens Bjørneboe Utdrag
JONAS JENS BJØRNEBOE UTDRAG Kommentarer:
Forfatter på Jonas jens bjørneboe utdrag
Ellingsen fra Tønsberg
jeg er glad i rapporterer norske nyheter livlig. Vennligst sjekk min andre nyheter. En av mine fritidsaktiviteter er jukskei.
Kontaktskjema
MoTuWeThFrStSu
SISTE SAKER
booked.net